I desember 2007 startet jeg et slankeprosjekt. Det endte med at jeg gikk ned 20 kg de neste 4 månedene. Siden den gang har jeg ligget ganske stabilt på 82 kg. Nå har jeg dessverre slurvet litt og havnet på 84 kg, og slik kan det ikke være. Dessuten har jeg hatt et langsiktig mål om å nå 76 kg.
Derfor er det nå på tide med full skjerpings igjen. Jeg tar i bruk to viktige virkemidler:
Ganske selvfølgelig egentlig.
Kostholdet jeg kjører består av mat med lav glykemisk indeks. Sånn Fedon og Atkins. Mange folk har mye mot den typen kosthold, men det er fordi de bare har hørt pressens sutring om at man kan spise så mye bacon man vil. Det er ikke det dette kostholdet går ut på i det hele tatt. Det går ut på å kutte ut mat med høy glykemisk indeks fordi de påvirker blodsukkeret og insulinnivået på en måte som gjør at kroppens totale forbrenning på en dag senkes.
Spiser man mat med høy glykemisk indeks så stiger blodsukkeret meget raskt. Deretter produserer kroppen insulin for å motvirke dette og blodsukkeret synker så. Problemet er at det synker for fort og all energien fra maten vi har spist havner i fettlageret. Når energien havner der trenger kroppen energi fra et annet sted til forbruket og forteller oss at nå må vi spise mer ved å gjøre oss sultne. Ikke veldig optimalt.
Spiser man derimot mat med lav glykemisk indeks fordøyes den sakte og energien frigis til blodet litt etter litt. Blodsukkeret holder dermed et jevnt nivå og vi har energi til å holde kroppen gående i lang tid. Det merkes best på at det tar lang tid til neste gang man blir sulten igjen.
Mat med høy glykemisk indeks: sukker, hvitt mel, poteter ris og overkokt pasta, og selvfølgelig alle matvarer som inneholder større mengder av disse tingene. Det meste av maten man generelt oppfatter som usunn havner i denne kategorien.
Mat med lav glykemisk indeks: de fleste grønnsaker, grovt brød, mat med mye protein i. De fleste tingene “alle” er enige om at er sunt havner i denne kategorien.
Så det er ikke noe hokus pokus eller vidunderkur Atkins og Fedon gir oss. Regelen om at man må forbrenne mer enn man spiser gjelder uansett. Den eneste fordelen er at når man spiser mat med lav så holder maten lenge, går ikke rett til fettlageret, man slipper å være sulten hele tiden og den totale forbrenningen øker fordi blodsukkeret er stabilt.
Jeg kommer til å skrive mer i tiden som kommerom fremgang, oppsrifter og så videre.
Hvis noen har et forslag til treningsopplegg blir jeg veldig glad. Målet er å få mindre fett på kroppen og gjerne litt større armer og bryst men jeg har ikke noe ønske om å bli monstermann.
Följ min blogg med bloglovin